Slik kommer du i gang med ADR-er
For å komme i gang med ADR-er bør du snakke med teamkollegene dine om disse områdene.
Identifisering av beslutninger:
Hvor haster og hvor viktig er AD-en?
Må den tas nå, eller kan den vente til man vet mer?
Både personlig og felles erfaring, i tillegg til anerkjente designmetoder og praksiser, kan hjelpe med å identifisere beslutninger.
Ideelt sett bør du føre en beslutningsliste som utfyller produktets oppgaveliste.
Beslutningstaking:
Det finnes mange teknikker for beslutningstaking, både generelle og spesifikke for programvarearkitektur, for eksempel dialogkartlegging.
Gruppebeslutninger er et aktivt forskningsemne.
Iverksetting og håndheving av beslutninger:
AD-er brukes i programvaredesign. Derfor må de formidles til og godtas av interessentene i systemet som finansierer, utvikler og driver det.
Arkitektonisk tydelige kodestiler og kodegjennomganger som fokuserer på arkitektoniske hensyn og beslutninger er to beslektede praksiser.
AD-er må også vurderes (på nytt) når et programvaresystem moderniseres i løpet av programvareevolusjonen.
Deling av beslutninger (valgfritt):
Mange AD-er går igjen på tvers av prosjekter.
Erfaringer med tidligere beslutninger, både gode og dårlige, kan derfor være verdifulle gjenbrukbare ressurser når man bruker en eksplisitt strategi for kunnskapsforvaltning.
Dokumentasjon av beslutninger:
Det finnes mange maler og verktøy for å fange opp beslutninger.
Se smidige miljøer, for eksempel ADR-ene til M. Nygard.
Se tradisjonell programvareutvikling og prosesser for arkitekturdesign, for eksempel tabelloppsettene som IBM UMF og Tyree og Akerman fra CapitalOne foreslår.
Mer informasjon:
- Trinnene ovenfor er hentet fra Wikipedia-artikkelen om Architectural Decision